Monica`s blogg

Igjen en utfordrende natt... Når man endelig tror at ting begynner å komme i balanse igjen, så slår alt ut på en og samme tid... Det er så ufattelig slitsomt.. Angsten er virkelig ikke noen god venn akkurat nå.. Og jeg er alene, og det er stille rundt meg, noe som igjen betyr at tankene får løpe fritt i hue mitt... Hvorfor skal det være sånn, at når jeg endelig føler at ting roer seg, så blir det fullstendig kaos igjen???  Blir frustrert redd og sint på samme tid.. Og det er virkelig ikke noe kult å være så nervøs som jeg blir når det hodet løper løpsk..  Skulle ønske det gikk an å bare slå av en liten stund, sånn at jeg kunne få slippe alle de tankene.. For de er virkelig høylytte noen ganger... eller ikke bare noen ganger, men ganske ofte..  Jeg er trøtt, men tydeligvis ikke så trøtt at jeg får sove  - og slappe av.. Med en gang jeg lukker øynene, så setter surret i gang.. hva hvis hvem hvordan ditt og datt, og hurrameg rundt.. Sku ønske det var noe som gjorde at jeg