Angst
Angst... Angst er noe jeg har måtte følt på kroppen i mange år, og på mange forskjellige områder... Noen ganger er den angsten litt for mye, andre dager går den stille forbi.. Men den verste, er når dødsangsten kommer.. Den redselen, for noe som egentlig er så naturlig, men så ufattelig skremmende... Jeg jobber med det, hver dag.. prøver å få hodet mitt til å tenke mindre, men mer normalt om emnet... Jeg trur at de gangene dødsangsten kommer ekstra frem, er når folk man har stått nært, plutselig blir borte.. eller går bort av sjukdomsårsaker... Uansett, er det litt ubegripelig for mitt hode å forstå at det skjer alle, en eller anna gang.. Men som sagt jeg prøver.. Som behandleren min sa på en time jeg var der: De født på 80 tallet, blir gamle... Ja jeg prøver å si det til meg sjøl og, at jeg skal bli gammel. For jeg har ingen planer om å ende livet mitt tidlig. Jeg er alt for glad i livet. Skulle bare ønske jeg klarte å leve det litt mer.. Men jeg tar det ett steg av gangen, og en