Monica`s blogg

Tanker Det kverner mye tanker i hodet mitt hver dag, noen tanker kan jeg bare vifte bort, og andre forfølger meg uansett tid på døgnet. Sånn som i dag - midt på lyse dagen.. Hvorfor er det sånn egentlig? De tankene, som kanskje ikke er av den bra typen - er liksom de som fester seg ekstra godt, og uansett hvor mye man prøver, så blir det hverken bedre eller mindre vondt. Er det fordi man skal lære av dem?  Er det fordi at man ikke skal glemme?  ------------- Men i dag må jeg få det ut på ett vis, fordi noen ganger har jeg hørt at om man skriver ned tankene, får de ut av hodet, så kan det kanskje bli lettere å takle det? Vel jeg vet ikke helt jeg, den biten med å takle det lettere, for sånne ting som det som kverner i hodet mitt noen ganger, kan bli litt mye selv på papir...  Du vet når du står opp om morran, så kan du stort sett allerede da kjenne på kroppen hvordan dagen vil bli, sant? Vel, når den følelsen du får om morran bare består av en tung klump i magen

Lørdag Enda en sånn natt hvor man er våken til tidlig morgem 😞 Det blir litt slitsomt i lengden merker jeg spesielt nå jeg egentlig ikke skjønner hvorfor.  Men det er vel litt som vanlig, alt for mye tankekjør 😞 Hadde vært godt om jeg for en gangsskyld kunne sovna i normal tid og sovet em hel natt... vel vel... får vel bare ta tia til hjelp som vanlig 

Nå begynner det å bli en stund siden jeg har skrevet noe i bloggen min. 28.09.18 Mye har skjedd siden sist jeg skreiv. Jeg og min samboer har flyttet inn i ny leilighet - denne gangen utenfor Hov, der jeg har bodd siden 2013. Vi flyttet 6 august til en større leilighet på Fall - her trives vi veldig godt. Det var rett å slett godt å få en ny start, med noen blanke ark. Jeg sliter fremdeles mye med angsten - men forskjellen nå, er at jeg også har fått en ny diagnose: ADD. I fjor 2017 fikk jeg medisiner for den, har begynt på Ritalin , som har hatt god effekt - jeg føler meg mer fokusert enn jeg har gjort på mange år. Det har også skjedd endel ting som ikke har vært fullt så hyggelig. November 12. 2017 gikk min gode venn og eks-forlovede bort av Kreft. Jeg mistet min onkel som har hatt parkinson, og det har gått veldig mye innpå meg. Jeg har måtte bygd meg selv opp,noe som ikke har vært veldig enkelt. Å jeg er langt fra helt oppe igjen. Det er dager hvor jeg sliter mer enn andre

Dagene går fremover... Er ikke mye jeg har blogget i det siste, men dagene har nå gått sin gang.  Jeg har fått gjort noen forandringer med meg selv den siste tiden, blant annet dette med medisinering for angst og ADD. Vet ikke/husker ikke hvor mye jeg skreiv sist gang om dette, men har fått behandling for ADD`en min - begynt med Ritalin. Jeg har også i en lengre periode brukt Sobril for angsten min, å jeg tror nok det har vært en periode hvor jeg brukte Sobrilen på "måfå" og det har jeg merka, for jeg har vel egentlig bare gått i min egen lille verden, hvor angsten var den som regjerte.  MEN, jeg har tatt tak. Jeg brukte jo 25 tabletter Sobril på under en uke, og når jeg bynte å tenke over det, så blei jeg skremt. Før jul 2017 klarte jeg å redusere bruken sånn at jeg hadde en eske vertfall 2 uker ca. Men nå etter jul og på nyåret, har jeg redusert det enda mer, og kun brukt 4 tabletter på 12 dager, så i snitt hver 3.dag har jeg tatt en tablett, ved behov. Men jeg s