1 Mai - Hipp hurra for Mai


Vel da var vi inne i en ny mnd, planene for denne måneden er ikke mange, men har endel avtaler og møter som skal gjøres. Jeg har begynt med en tilleggsmedisin for diabetesen, og den har fungert utrolig bra. Vekta mi som har stagnert seg over en lang periode nå, bynner enda å løsne. Og siden april 5, har jeg tapt ca 6,9 kg allerede. Hadde blitt glad om jeg greide vertfall 10 kg, men at jeg allerede har nådd det tredje delmålet mitt denne gangen før juli, er jo bare helt fantastisk :D

Ellers går dagene sin vante gang, noen nedturer er det innimellom, men man får vel bare ta en dag om gangen, ikke bite over for mye. Huet mitt har nok som skjer på en gang hver dag, så er ikke vits å utfordre seg sjøl for mye heller.. da kan man fort sprekke..

Litt om hva medisinen har gjort for meg:

Jeg klarer ikke spise store mengder mat, fordi denne medisinen gjør at maten går tregere gjennom kroppen, og at jeg da må spise mindre, ellers risikerer jeg at det kommer opp igjen, eller at jeg blir skikkelig kvalm. 
Jeg klarer ikke søte ting lenger, overdrevent bruk av sukker er ikke tema lenger, noe som har resultert i at jeg ikke har spist godteri på en evighet , og heller ikke drukket hverken brus/sukkerdrikke, eller alkohol. Sist jeg kostem meg med en flaske vin, endte det opp med at maten jeg spiste tidligere kom opp. Er litt deilig å endelig føle at kroppen responderer mer enn den har gjort før, for da bare stappa jeg i meg så mye dritt som kroppen ikke hadde bruk for. 

Så nå for første gang på lenge føler jeg at jeg virkelig går rette veien med helsa vertfall. Den fysiske biten vertfall.. Det psykiske er noe opp å ned fra dag til dag... 
Angst er noe av den største dritten man kan oppleve å leve med, ikke fordi at jeg har så veldig med anfall eller noe, men den konstante tankekjøringa fra jeg står opp om morran til jeg går å legger meg. Men andre dager kan det gå veldig så bra, og jeg føler meg "normal" (hva er normalt egentlig?) Men u know..

Blir sliten av det, når skal det egentlig ta slutt?? Veit ikke sjøl en gang. Kan vel egentlig bare prise meg lykkelig at jeg ikke har latt meg knekke helt. sjøl om man har lyst å gi opp noen ganger.. Men så har man de små lysene i livet sitt, som gjør at man fortsetter å kjempe og kjempe. Så dere blir nok ikke kvitt meg nei :) :D

Vel det for være nok for nå. Det er søndag og hodet mitt er egentlig i "Hvilemodus" i dag :)

HA en fin 1.mai alle sammen :)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En ny hverdag!

Bilde
Har hatt blogg før, men det har liksom ikke blitt så mye av dem. Men denne gangen tenkte jeg at jeg sku virkelig gå inn for å blogge. For det har seg sånn at for vel 4 mnd siden så starta jeg, det jeg vil betegne som, ett nytt å bedre liv. Hvor helsa mi står i fokus, og dette blir den veien jeg skal fortsette å gå. 13.juli - 2015, dro jeg til Nimi Ringerike (Hønefoss) for å få hjelp til å få ett bedre kosthold, og en mye bedre helse. Da jeg starta "reisen" , veide jeg 147, ett eller anna kg, og nå 4 mnd etter er jeg ca 16 kg lettere, og jeg må si at formen min har kommet seg bektraktelig. For å vise dette mer synlig så har jeg lagt med to bilder. Ett av meg før jeg starta og ett av meg da jeg kom ut fra Nimi. Vel, her ser dere, det øverste er fra før jeg dro, og det andre er etter jeg kom hjem. Det er så godt å se at det funker!  Om noen lurer på hva jeg har gjort, så kan jeg si det slik; Jeg gikk fra å være ikke noe aktiv i det hele tatt, jeg klarte knapt nok
Les mer

Mitt liv

Mitt liv 20.april 1980 , kom jeg til på Bodø Sentralsjukehus klokken 21.45 på kvelden. Da hadde mamma ligget i ca 3 døgn med rier, de fant ut underveis at jeg lå feil, så da måtte de ta meg ut med tang. Det resulterte i ett arr under nesen og ett måneformet merke oppe i hodet. Etter det mine foreldre har fortalt meg, så var jeg en ganske aktiv unge – å det blei vel ikke mindre av det heller når jeg begynte å krype/gå og kunne komme meg rundt for egen maskin. Til både glede og frustrasjon trur jeg..hehe Som lita plukka jeg fort opp ting og ett par av de tingene skal jeg nevne fortløpende. Vi hadde ett samboer par over oss blant annet , som tidt og ofte benyttet anledning til litt lek i halmen,om jeg kan si det på den måten . Og det resulterte ofte i at mamma og pappa måtte heve lyden på tv eller radio, men som regel var det nok veldig nyttesløst – vel jeg hadde vært i barnehagen en dag, da mamma kom å skulle hente meg i barnehagen, hvor en av de ansatte tok mamma til s
Les mer

Dagene går fremover...

Dagene går fremover... Er ikke mye jeg har blogget i det siste, men dagene har nå gått sin gang.  Jeg har fått gjort noen forandringer med meg selv den siste tiden, blant annet dette med medisinering for angst og ADD. Vet ikke/husker ikke hvor mye jeg skreiv sist gang om dette, men har fått behandling for ADD`en min - begynt med Ritalin. Jeg har også i en lengre periode brukt Sobril for angsten min, å jeg tror nok det har vært en periode hvor jeg brukte Sobrilen på "måfå" og det har jeg merka, for jeg har vel egentlig bare gått i min egen lille verden, hvor angsten var den som regjerte.  MEN, jeg har tatt tak. Jeg brukte jo 25 tabletter Sobril på under en uke, og når jeg bynte å tenke over det, så blei jeg skremt. Før jul 2017 klarte jeg å redusere bruken sånn at jeg hadde en eske vertfall 2 uker ca. Men nå etter jul og på nyåret, har jeg redusert det enda mer, og kun brukt 4 tabletter på 12 dager, så i snitt hver 3.dag har jeg tatt en tablett, ved behov. Men jeg s
Les mer