Tanker

Tanker

Det kverner mye tanker i hodet mitt hver dag, noen tanker kan jeg bare vifte bort, og andre forfølger meg uansett tid på døgnet. Sånn som i dag - midt på lyse dagen..

Hvorfor er det sånn egentlig? De tankene, som kanskje ikke er av den bra typen - er liksom de som fester seg ekstra godt, og uansett hvor mye man prøver, så blir det hverken bedre eller mindre vondt. Er det fordi man skal lære av dem? 

Er det fordi at man ikke skal glemme? 

-------------

Men i dag må jeg få det ut på ett vis, fordi noen ganger har jeg hørt at om man skriver ned tankene, får de ut av hodet, så kan det kanskje bli lettere å takle det? Vel jeg vet ikke helt jeg, den biten med å takle det lettere, for sånne ting som det som kverner i hodet mitt noen ganger, kan bli litt mye selv på papir... 

Du vet når du står opp om morran, så kan du stort sett allerede da kjenne på kroppen hvordan dagen vil bli, sant?

Vel, når den følelsen du får om morran bare består av en tung klump i magen eller brystet, å uansett hva du gjør for at den skal bli borte, så blir den bare større og større i stedet - å den bare vokser å vokser, helt til den følelsen blir så uutholdelig, at du nesten begynner å lure på om det er noe alvorlig galt med deg, eller du rett å slett holder på å tippe over...

----------------

Jeg går ofte å føler meg sliten, trøtt, lei - å det igjen går utover alt anna i hverdagen. Jeg har ikke overskudd eller lyst til noe, blir gående i en evig døs, med smerter i kroppen, hue. Å det igjen går utover humøret og lysta på alt - for lysta er vekke... 

Jeg begynner så bra med noe, men så stopper det like fort igjen, å jeg tror det kommer av at ting ligger å gnager i bakhodet mitt hele tia, hver dag, hver uke..

Å jeg prøver det jeg kan for at det ikke skal gå ut over noen, at jeg ikke skal svare surt eller virke totalt uinteressert, å det i seg sjøl er en jobb og utrolig slitsomt. Men man prøver hver dag hele uka, å få igang noe som er bra..

Å så kommer det da oppå det hele noen smartinger, men noen helt hodeløse kommentarer, DET hjelper vertfall ikke.. Her prøver man fra før av å holde seg i skinnet, ikke si noe som sårer uten å mene det, åsså kommer det andre å bare river ut av seg det ene etter det andre, uten å en gang å bruke så mye som ett sekund på å tenke før de lar det ramle ut, men hvem er det da som får beskyldninger for å reagere overilt? Ikke de vertfall.. Nei det er hu som har brukt så mye tid å energi på å faktisk gjøre det hyggelig rundt seg som får den.. 

-------------------

Det mange ikke tenker på, og ikke egentlig trenger å tenke på (med mindre man har litt omtanke for folk) , er at den personen som kanskje fikk ett raseri utbrudd, hadde en indre "krig" med seg sjøl fra før om alt man sliter med å tenker på dag ut å dag inn, åsså var det lille ordet, setningen - som kom ut nok til å få begeret til å flyte overende.. For vertfall jeg er sånn, at når jeg sliter med disse tingene, så skjer alt inni hodet, og jeg blir stort sett veldig stille, for akkurat der å da har jeg nok med mitt. 

Når jeg ser at noen er stille - så går ikke jeg bort til dem å begynner å bli ufin, jeg setter meg kanskje ned ved siden av dem, og bare er stille sammen med dem - for det er kanskje det de trenger akkurat da.  

--------------------

Åsså er det da dette evinnelige "jeg skal passe inn overalt, samma faen hva det koster meg" - tullet. 

Hvorfor kan vi ikke bare være oss sjøl? Hvorfor kan vi ikke bare være oss sjøl uten at det skal bli en sport i å vise for alle hva vi er gode for,åsså glemmer vi alt det viktige underveis - som å være ydmyk å vise forståelse for hverandre. 

For det går faktisk fint an. Det er ingen konkurranse dette med å være seg sjøl, du skal ikke vise alle "se jeg er meg sjøl",  bare VÆR DET. Å hvis folk har empati, så vil de kunne se det uten noe mer styr enn det . 

For desto mer man prøver, desto mer ender man opp med at folk skyver en vekk og gir litt F i hele greia. 

----------------------

Så var det disse tankene mine da...

Jeg må jo finne en måte å få "bukt" med disse tankene mine på ett vis, uten at jeg skal bruke masse energi og ikke ha noe igjen til å kunne glede meg over ting.. 

Faktisk klare å nyte tilværelsen min, å bare være meg.

Må vel bare gå hen litt i tenkeboksen igjen å finne en løsning på det..

Dett var dett for i dag.

Monica