30.01.2021


Så langt har dette året vært ganske mye mer dritt enn jeg hadde sett for meg... Dette med Corona for eksempel, som gjør at man ikke kan gjøre ting man ellers gjør..

MEN:

Mest fordi jeg blir skuffet over enkeltes atferd og syn på mennesker som sliter psykisk. 

Jeg har en evig innvendig kamp med meg sjøl for ikke å tippe over når ting stormer som verst, prøver å ikke la mørket sluke meg igjen, som det gjorde for snart 2 år siden, da jeg var så langt nede at jeg til slutt måtte legges inn. Har kommet langt, men er enda langt igjen. Har slitt med dette i over 20 år nå, og er langt fra halvferdig.


Jeg ser på meg selv om en ganske reflektert person, med mange erfaringer og opplevelser som kanskje ikke mange har. 


Men det som sårer meg mest er når de som faktisk har forutsetninger for å skjønne meg mest, bare avviser meg med en standard frase som:

"Jeg kjenner mange som sliter psykisk, og de har ikke samme problemene som deg, så skjerp deg, ikke bruk sykdommen din som enn unnskyldning for å slippe unna"


Ehh okay? Jeg blei psykisk syk fordi jeg trengte noe å komme unna med.. okay... 

Jeg blei FRIVILLIG mobba fordi jeg tenkte at senere i livet trengte jeg nok noe som kunne redde meg fra å fungere normalt.. 

Jeg blei FRIVILLIG utnytta av gutter og eldre menn, for jeg tenkte at DET akkurat det kunne jeg bruke så jeg skulle slippe å stole på noen igjen.

Jeg var til å med så FREKK at jeg begynte å røyke tidlig, drikke tidlig, sånn at jeg kunne bli ansett som en av de kule, for så senere i livet sitte med en redsel og en følelse av aldri å bli likt for den jeg er, sånn at jeg skulle SLIPPE å fungere sosialt..

Og ikke nok med det jeg FRIVILLIG valgte å få juling av andre barn på min alder og eldre, kun for at jeg skulle kunne slippe å utføre daglige gjøremål som å ta buss, gå tur osv osv..

Altså... det er det DUMMESTE jeg noen gang har hørt i hele mitt liv..


Da jeg kom til denne verden, så kom det aldri noen lapp sammen med meg hvor det stod: Alltid føy henne og gjør henne fornøyd samma svarte,  behandle henne som porselen i tilfelle hun sprekker eller ødelegges.

For det er INGEN som trenger å stå på pinne for meg, jeg er vant med å klare meg på egenhånd, kanskje litt for mye til tider. 

Jeg kommer ikke alltid løpende når jeg strever med noe, jeg holder det som regel inni meg, til jeg er så sammenbrutt at eneste veien jeg har er å krype ut i håp om at jeg skal få noe å gripe fatt i. 

Jeg er dønn ærlig, til manges frustrasjon og irritasjon - men jeg er alltid meg. 

Jeg trenger ikke lenger noens aksept til å være meg, like lite som andre trenger tillatelse til å behandle andre med respekt. 

Og jeg trenger vertfall ingen som forteller meg hva som er rett og galt, eller hva som er sosial akseptert innenfor det å slite psykisk. Hvis DU skal bli akseptert for den DU er, da må du jaggu akseptere andre for den de er.

Så før du dømmer, før du setter pekefingern på folk og forteller dem hvordan de skal leve sitt liv tenk over dette: 

Er virkelig andres liv så svart hvitt, at alt de gjør i livet er å unngå alt de kunne gjort?

For det du ser på som helt normalt, kan være som å bestige verdens høyeste fjelltopp for andre. 

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En ny hverdag!

Bilde
Har hatt blogg før, men det har liksom ikke blitt så mye av dem. Men denne gangen tenkte jeg at jeg sku virkelig gå inn for å blogge. For det har seg sånn at for vel 4 mnd siden så starta jeg, det jeg vil betegne som, ett nytt å bedre liv. Hvor helsa mi står i fokus, og dette blir den veien jeg skal fortsette å gå. 13.juli - 2015, dro jeg til Nimi Ringerike (Hønefoss) for å få hjelp til å få ett bedre kosthold, og en mye bedre helse. Da jeg starta "reisen" , veide jeg 147, ett eller anna kg, og nå 4 mnd etter er jeg ca 16 kg lettere, og jeg må si at formen min har kommet seg bektraktelig. For å vise dette mer synlig så har jeg lagt med to bilder. Ett av meg før jeg starta og ett av meg da jeg kom ut fra Nimi. Vel, her ser dere, det øverste er fra før jeg dro, og det andre er etter jeg kom hjem. Det er så godt å se at det funker!  Om noen lurer på hva jeg har gjort, så kan jeg si det slik; Jeg gikk fra å være ikke noe aktiv i det hele tatt, jeg klarte knapt nok
Les mer

Mitt liv

Mitt liv 20.april 1980 , kom jeg til på Bodø Sentralsjukehus klokken 21.45 på kvelden. Da hadde mamma ligget i ca 3 døgn med rier, de fant ut underveis at jeg lå feil, så da måtte de ta meg ut med tang. Det resulterte i ett arr under nesen og ett måneformet merke oppe i hodet. Etter det mine foreldre har fortalt meg, så var jeg en ganske aktiv unge – å det blei vel ikke mindre av det heller når jeg begynte å krype/gå og kunne komme meg rundt for egen maskin. Til både glede og frustrasjon trur jeg..hehe Som lita plukka jeg fort opp ting og ett par av de tingene skal jeg nevne fortløpende. Vi hadde ett samboer par over oss blant annet , som tidt og ofte benyttet anledning til litt lek i halmen,om jeg kan si det på den måten . Og det resulterte ofte i at mamma og pappa måtte heve lyden på tv eller radio, men som regel var det nok veldig nyttesløst – vel jeg hadde vært i barnehagen en dag, da mamma kom å skulle hente meg i barnehagen, hvor en av de ansatte tok mamma til s
Les mer

Dagene går fremover...

Dagene går fremover... Er ikke mye jeg har blogget i det siste, men dagene har nå gått sin gang.  Jeg har fått gjort noen forandringer med meg selv den siste tiden, blant annet dette med medisinering for angst og ADD. Vet ikke/husker ikke hvor mye jeg skreiv sist gang om dette, men har fått behandling for ADD`en min - begynt med Ritalin. Jeg har også i en lengre periode brukt Sobril for angsten min, å jeg tror nok det har vært en periode hvor jeg brukte Sobrilen på "måfå" og det har jeg merka, for jeg har vel egentlig bare gått i min egen lille verden, hvor angsten var den som regjerte.  MEN, jeg har tatt tak. Jeg brukte jo 25 tabletter Sobril på under en uke, og når jeg bynte å tenke over det, så blei jeg skremt. Før jul 2017 klarte jeg å redusere bruken sånn at jeg hadde en eske vertfall 2 uker ca. Men nå etter jul og på nyåret, har jeg redusert det enda mer, og kun brukt 4 tabletter på 12 dager, så i snitt hver 3.dag har jeg tatt en tablett, ved behov. Men jeg s
Les mer