Hverdagen 2019

Angst

18.09.19

Sliter fremdeles mye med den angsten, og ikke nok med det, jeg føler meg dårlig ellers og. Våkner opp om morran med høy puls innimellom, den er så høy at jeg får panikk av den, eller så har jeg sånn panikk at pulsen blir høyere.. Og det er så slitsomt....

Folk som tror at angst ikke er tungt, må virkelig tenke seg om en gang til før de uttaler seg... det er så syyykt tungt, når man sitter fast i den evige loopen med panikkanfall, redsler for alt mulig, kroppslige påkjenninger som muskel krampe, kvalme, oppkast, svimmelhet,nummenhet osv osv osv..listen er lang.. 

Kommer jeg noen gang til å bli kvitt angsten? Nei det tror jeg ikke, men om jeg får riktig behandling snart, så kan jeg lære å leve med den...

Sånn akkurat i skrivende stund, så er jeg dritdårlig, mest fysisk akkurat nå, fordi panikkanfall er så utrolig utmattende, det tar lang tid før jeg kommer meg helt.. Åsså gruer jeg meg noe sinnsykt til å ta Diabetes medisinen igjen, fordi jeg vet fra tidligere at den har trigga angsten veldig, og da blir det nesten automatisk at den kommer igjen... 

Prøver å puste, slappe av, men det er jaggu ikke enkelt... Hvertfall ikke når jeg føler meg uvel hver gang jeg prøver å slappe av.. 

Kunne jeg bare greid å sove litt til, så kanskje det hadde kommet seg, men det greier jeg ikke.. selv om katten ligger ved siden av meg her på gjesterommet, for jeg måtte flytte på meg. Noen ganger hjelper det å komme meg ut av senga ... og over i ett annet rom. Jeg tror kroppen min og er rimelig anspent i tillegg, pluss at jeg kasta opp når jeg sto opp i sted, så kroppen er nok rimelig gåen.. 

Prøve å slappe av, pust Monica , puuust....


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

En ny hverdag!

Bilde
Har hatt blogg før, men det har liksom ikke blitt så mye av dem. Men denne gangen tenkte jeg at jeg sku virkelig gå inn for å blogge. For det har seg sånn at for vel 4 mnd siden så starta jeg, det jeg vil betegne som, ett nytt å bedre liv. Hvor helsa mi står i fokus, og dette blir den veien jeg skal fortsette å gå. 13.juli - 2015, dro jeg til Nimi Ringerike (Hønefoss) for å få hjelp til å få ett bedre kosthold, og en mye bedre helse. Da jeg starta "reisen" , veide jeg 147, ett eller anna kg, og nå 4 mnd etter er jeg ca 16 kg lettere, og jeg må si at formen min har kommet seg bektraktelig. For å vise dette mer synlig så har jeg lagt med to bilder. Ett av meg før jeg starta og ett av meg da jeg kom ut fra Nimi. Vel, her ser dere, det øverste er fra før jeg dro, og det andre er etter jeg kom hjem. Det er så godt å se at det funker!  Om noen lurer på hva jeg har gjort, så kan jeg si det slik; Jeg gikk fra å være ikke noe aktiv i det hele tatt, jeg klarte knapt nok
Les mer

Mitt liv

Mitt liv 20.april 1980 , kom jeg til på Bodø Sentralsjukehus klokken 21.45 på kvelden. Da hadde mamma ligget i ca 3 døgn med rier, de fant ut underveis at jeg lå feil, så da måtte de ta meg ut med tang. Det resulterte i ett arr under nesen og ett måneformet merke oppe i hodet. Etter det mine foreldre har fortalt meg, så var jeg en ganske aktiv unge – å det blei vel ikke mindre av det heller når jeg begynte å krype/gå og kunne komme meg rundt for egen maskin. Til både glede og frustrasjon trur jeg..hehe Som lita plukka jeg fort opp ting og ett par av de tingene skal jeg nevne fortløpende. Vi hadde ett samboer par over oss blant annet , som tidt og ofte benyttet anledning til litt lek i halmen,om jeg kan si det på den måten . Og det resulterte ofte i at mamma og pappa måtte heve lyden på tv eller radio, men som regel var det nok veldig nyttesløst – vel jeg hadde vært i barnehagen en dag, da mamma kom å skulle hente meg i barnehagen, hvor en av de ansatte tok mamma til s
Les mer

Dagene går fremover...

Dagene går fremover... Er ikke mye jeg har blogget i det siste, men dagene har nå gått sin gang.  Jeg har fått gjort noen forandringer med meg selv den siste tiden, blant annet dette med medisinering for angst og ADD. Vet ikke/husker ikke hvor mye jeg skreiv sist gang om dette, men har fått behandling for ADD`en min - begynt med Ritalin. Jeg har også i en lengre periode brukt Sobril for angsten min, å jeg tror nok det har vært en periode hvor jeg brukte Sobrilen på "måfå" og det har jeg merka, for jeg har vel egentlig bare gått i min egen lille verden, hvor angsten var den som regjerte.  MEN, jeg har tatt tak. Jeg brukte jo 25 tabletter Sobril på under en uke, og når jeg bynte å tenke over det, så blei jeg skremt. Før jul 2017 klarte jeg å redusere bruken sånn at jeg hadde en eske vertfall 2 uker ca. Men nå etter jul og på nyåret, har jeg redusert det enda mer, og kun brukt 4 tabletter på 12 dager, så i snitt hver 3.dag har jeg tatt en tablett, ved behov. Men jeg s
Les mer